Varmepumper

Du skulle kanskje tro at varmepumpe var en ny oppfinnelse, men den gang ei. Den første varmepumpen i Norge ble skapt allerede i 1918, men da med et annet formål: den skulle produsere salt ved å dampe ut sjøvann. 100 år etterpå brukes den samme teknologien for å utvinne varme som kan brukes til oppvarming på bekostning av andre mindre miljøvennlige varmetiltak.

Funksjonaliteten i varmepumper og for eksempel kjøleskapet er den samme, men i motsatt handling. Kjøleskapet tar som kjent varme kilder og kjøler de ned til ønsket temperatur før den kalde luften slippes ut via kjøleaggregatene.

Forvirret? Det skjønner vi! Dette er ikke en selvsagt prosess der logikken faller på plass av seg selv. Så la oss forklare det på en annen måte.

For at kjøleskapet skal bli kaldt, eller for at varmepumpa skal kunne blåse varm luft, trengs det en væske eller gass til. I kjøleskapene våre brukes det mest syntetiske kuldemedier, det er gasser/kjemikalier som er menneskeskapte. Det er de såkalte F-gassene (KFK – klorfluorkarbon, HKFK – hydrofluorkarbon og HFK – hydrofluorkarboner).

Skulle en av de syntetiske gassene lekke, er de til stor skade for miljøet. Derfor er det etterhvert innført store begrensninger for bruk av syntetiske kuldemedier.

I og med at disse gassene er svært miljøskadelige, må vi som jobber med dette i Norge ha en spesiell sertifisering. Alle som utfører vedlikehold eller installasjon på anlegg med F-gasser må ha et F-gass sertifikat som sikrer at jobben utføres på en tilfredsstillende måte med tanke på blant annet å forhindre lekkasjer.

Men tilbake til kuldemediene. Naturlige kuldemedier sier vi om kuldemedier som allerede finnes i naturen. Dette er gasser som isobutan, propan, ammoniakk og karbondioksid, for å nevne noen. Disse gassene er ikke like miljøskadelige som de syntetiske kuldemediene, og bruk av naturlige kuldemedier ved oppvarming er dermed et mye bedre miljøvennlig alternativ.

Prosessen varmepumpen tilrettelegger for er mulig ved hjelp av kuldemedium, og dette må alle varmepumper har. Kuldemediumet, som er en væske eller gass, har et lavere kokepunkt enn hva omgivelsene den befinner seg i har. Det vil si at temperaturen i kuldemediumet alltid er lavere enn hva utetemperaturen er. Kuldemediumet sirkulerer innom ulike komponenter som alle er essensielle for at kuldemediumet skal kunne avgi varme til slutt.

Luft-til-luft varmepumpene, som er de vanligste i vårt område, kan avgi varme selv om utetemperaturen når helt ned til – 25 grader. Er det kaldere enn det ute, må du nok kompensere med noe varme fra panelovn eller peis i tillegg. 

Varmepumper har en lang levetid, men vi anbefaler at du er påpasselig med riktig bruk av varmepumpen. Det er for eksempel viktig at du aktivt velger hvorvidt varmepumpen skal stå på varme eller kjøling hvis du har luft-til-luft varmepumpe. Hvis du ikke gjør dette kan du risikere at varmepumpen går over til å gi fra seg kald luft hvis du fyrer i peisen en dag.

Godt vedlikehold av varmepumper sørger for en lang levetid, og det er derfor varmepumper vil være et svært kostnadseffektivt varmeelement. Etter at varmepumpen er installert og i drift vil du ha kostnader på varme tilnærmet kr 0,- i året i mange år fremover. Hvor lenge varmepumpe lever er derimot avhengig av hvor flink du er til å vedlikeholde varmepumpen. Varmepumper trenger service med jevne mellomrom, akkurat som biler, men dette er en kostnad som lønner seg i form av lengre levetid.

I tillegg til å holde deg varm på kalde dager, kan varmepumper også brukes til å kjøle deg ned på varme dager. Selv om varmepumpen vil bruke noen kilowatt på nedkjølingen, er det likevel en svært rimelig «avkjøler»: et regnestykke gjort av en av Norsk Varmepumpeforenings varmepumpe-installatører tilsier at det vil koste deg ca 3 kroner dagen å holde huset kjølig ti timer daglig. 10 dagers kjøling koster med andre ord det samme som en forfriskende leskedrikk.

Som vi allerede har nevnt er det kostnadseffektivt å installere en varmepumpe. Men hvor mye kan man egentlig spare? Det finnes det dessverre ingen fasitsvar på fordi svaret beror på flere faktorer:

• Hvor stor boligen din er
• Hvor høyt energiforbruk du har
• Hvor godt isolert boligen er
• Hvorvidt varmepumpen er riktig dimensjonert
• Hvordan klimaet er
• Hvilken varmepumpe du velger
• Prisen på strøm, olje og ved

Vi kan derimot gjøre noen beregninger for deg, basert på en del informasjon. Det finnes ulike varmepumper, og det viktigste er å finne akkurat den varmepumpen som passer din bolig og ditt behov best. Vi kommer derfor gjerne på befaring hjem til deg slik at vi har det beste grunnlaget allerede fra start.

Enova har derimot gjort noen generelle beregninger slik at du kan ha noe å gå ut i fra når du undersøker hvilken varmepumpe som eventuelt kan passe for deg.

En varmepumpe har en levetid på mellom 12 og 15 år. På denne tiden beregner Enova at du med en luft-til-vann varmepumpe kan spare ca kr 118 800,- i en vanlig enebolig med et strømforbruk på ca 25 000 kwh i året.

Med en luft-til-luft varmepumpe vil du med samme regnestykke spare ca kr 72 000 på 15 år. Investeringen med en varmepumpe vil med andre ord uansett lønne seg, uavhengig av hvilken type varmepumpe du velger.

Det er jo selvsagt en rekke ulike varmepumper å velge mellom, og vi anbefaler at du setter deg godt inn i de ulike typene varmepumper først. De to mest brukte varmepumpene i private boliger er luft-til-luft varmepumpe og vann-til-luft varmepumpe. Det finnes derimot også bergvarmepumpe, eller væske-til-vann varmepumpe, luft-til-vann varmepumpe og avtrekksvarmepumpe. De tre siste varmepumpetypene er avhengige av et vannbårent system. Varmt vann sendes rundt i huset via radiatorer eller rør i gulvene (vannbåren gulvvarme).

Bergvarmepumpen heter energi, varme, fra fjellet, sjøen eller jord. Luft-til-vann varmepumpen henter energi fra kald luft som varmes opp og bringer videre til vann som igjen brukes i radiatorer og rør inne. Avtrekksvarmepumpen, som også kalles ventilasjonsvarmepumpe, gjenvinner ventilasjonsluften fra våtrom eller kjøkken for å varme opp vann som igjen sendes ut i rør.

Det er noen variabler du bør sjekke når du er på utkikk etter varmepumpe: pris, kvalitet, varmefaktor, støy, energimerking og brukervennlighet.

Pris
Det finnes varmepumper til «alle» priser, fra under kr 10 000,- til nærmere kr 50 000,-. Ofte gjenspeiler prisen egenskapene til de ulike varmepumpene. Den største forskjellen på de billigste versus de dyreste varmepumpene er støynivået, varmefaktoren og energimerkingen. Det kan også variere hva slags funksjoner og utstyr de ulike varmepumpene har, som for eksempel fjernstyring, timer og automatisk temperaturstyring.

Kvalitet
Kvaliteten på varmepumpene henspiller ofte på hvor lang levetid den har. Det kan være en fordel å kjøpe en varmepumpe som har levetid på minimum 12 år, som er den levetiden Enova legger til grunn for sine beregninger av besparelser. En varmepumpe kan også ha en stor investeringskostnad, og da kan det lønne seg å velge en med lang levetid.

Varmefaktor
Varmefaktor er en viktig faktor å se på når du skal velge varmepumpe. Varmefaktoren sier noe om hvor god varmepumpen faktisk er til sitt formål. Varmefaktoren beskrives som COP som står for Coefficient Of Performance. Det sier noe om hvor mye varme du får per watt. Hvis varmepumpen har en COP på for eksempel 5 betyr det at du får 5 kroner i varme for hver krone du bruker. Sagt på en annen måte: jo høyere COP, jo mer effektiv er varmepumpen.

Det er vanlig av COP måles med to desimaler etter tallet, og rekkevidden spenner mellom 3 og 6,5.

Bor du i et kaldt miljø er det kanskje enda viktigere å velge en varmepumpe med høy COP enn om du bor i varmere områder.

Energimerking
I Norge er vi underlagt EUs regler om energimerking, og varmepumpene skal være merket med energinivå. De ulike nivåene er fra A til A+++.  

Støy
Støy er en faktor som kan være enkel å velge bort på papiret, men som utgjør en stor del av trivsel i hverdagen. Vi anbefaler derfor at du vektlegger støy i ditt valg av varmepumpe. De fleste nye varmepumper har nå et relativt lavt støynivå generelt, men det finnes likevel forskjeller. Og forskjellene utspiller seg mest på prisnivået.

Brukervennlighet
Når du først skal ta investeringen en varmepumpe er, kan det også lønne seg å velge en varmepumpe som er brukervennlig. En varmepumpe som kan fjernstyres fra telefonen kan for eksempel være en fin funksjon du vil ha god nytte av.

Hvilken varmepumpe som passer deg best er med andre ord både avhengig av hvor du bor, hvor stor boligen er og hvordan boligen er bygget i tillegg til hvilket støynivå og hvilken varmefaktor du ønsker. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg videre!