Bergvarme varmepumper
Fakta om bergvarme
En væske/vann varmepumpe, eller bergvarmepumpe, henter varmeenergi fra en energibrønn, og bruker den til å varme opp boligen og tappevannet. Varmen fordeles gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer. Fordi temperaturen i grunnen er relativt stabil gjennom året, kan bergvarme gi gode og stabile driftsforhold også på kalde vinterdager. Løsningen er særlig aktuell for boliger med vannbåren varme og et betydelig oppvarmingsbehov.
Enova tilbyr støtte til installasjon av væske-til-vann-varmepumper, som blant annet omfatter bergvarme. Per oktober 2026 kan du få dekket 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, opptil 40 000 kroner, dersom vilkårene er oppfylt.
Alle våre varmepumper kan styres med app. Prisene er inkludert montering!
Gratis befaring – ta kontakt med Ole:
Daikin Altherma GEO
NIBE F1255
Bergvarmepumpen NIBE F1255 er en komplett varmepumpe for oppvarming av boliger og mindre næringsbygg.
Gratis befaring – ta kontakt med Ole:
Hva er bergvarmepumpe?
Hvordan fungerer en bergvarmepumpe?
En bergvarmepumpe, også kalt væske-til-vann-varmepumpe, utnytter varmeenergi som er lagret i grunnen. Gjennom en energibrønn hentes energi opp til varmepumpen, som overfører varmen til boligens vannbårne varmeanlegg.
Varmen kan brukes til vannbåren gulvvarme, radiatorer og oppvarming av tappevann.
Til forskjell fra luftbaserte varmepumper benytter bergvarmepumpen en varmekilde som er mindre påvirket av daglige variasjoner i utetemperaturen.
Hvordan hentes varmen opp fra fjellet?
Et bergvarmeanlegg har vanligvis en energibrønn som er boret ned i grunnen. I energibrønnen ligger et rør med frostsikker væske (en kollektorslange) som sirkulerer i et lukket system. Væsken tar opp varme fra grunnen og transporterer den til varmepumpen.
I varmepumpen overføres energien til en separat kuldemediekrets, der kompressoren øker temperaturen slik at varmen kan brukes til oppvarming av boligen.
Den avkjølte væsken sendes tilbake gjennom kollektorslangen for å hente ny energi fra grunnen.
Hvor dyp må en energibrønn være?
Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) er energibrønner ofte mellom 80 og 200 meter dype. Hvor dypt det må bores, avhenger imidlertid av flere forhold:
-
Boligens varme- og effektbehov
-
Berggrunnens evne til å lede varme
-
Temperaturen i grunnen
-
Grunnvannsforholdene
-
Dybden ned til fjell
Brønnens nødvendige dybde må beregnes for det enkelte anlegget. Riktig dimensjonering er viktig for å sikre tilstrekkelig energiuttak og gode driftsforhold over tid.
Hvem passer bergvarme for?
Bergvarme er særlig aktuelt for boliger med stort oppvarmingsbehov og et vannbårent varmeanlegg. Det kan være en interessant løsning både ved nybygg og rehabilitering, spesielt hvis du allerede har vannbåren gulvvarme eller radiatorer.
Hvis boligen ikke har vannbåren varme fra før, må kostnaden for å etablere dette inkluderes i investeringen.
Bergvarme kan være særlig interessant i områder med kalde vintre fordi varmekilden i grunnen holder en mer stabil temperatur enn uteluften.
Bergvarme eller luft-til-vann-varmepumpe?
Både bergvarme og luft-til-vann-varmepumper kan levere varme til vannbåren gulvvarme, radiatorer og tappevann. Den største forskjellen er ganske enkelt hvor energien hentes fra.
En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra uteluften. En bergvarmepumpe henter varme fra grunnen gjennom en energibrønn.
Bergvarme krever normalt en større investering fordi det må etableres en energibrønn. Til gjengjeld gir den relativt stabile temperaturen i grunnen gode driftsforhold også når det er svært kaldt ute.
Hvilken løsning som er mest økonomisk fordelaktig, avhenger blant annet av boligens varmebehov, grunnforholdene, installasjonskostnadene og forventet energibesparelse.
Hvor mye koster en bergvarmepumpe?
Hva koster en bergvarmepumpe?
Kostnaden ved å installere bergvarme består vanligvis av flere deler: selve varmepumpen, boring av energibrønn, kollektorsystem, installasjon og tilkobling til det vannbårne varmeanlegget. Dersom boligen ikke har vannbåren varme fra før, kommer kostnaden med å etablere dette i tillegg.
Prisen påvirkes blant annet av varmebehovet, valgt varmepumpe, nødvendig boredybde og grunnforholdene på eiendommen. Vi kommer på kostnadsfri befaring før vi gir deg et tilbud for å sikre at vi har kunnskap om akkurat din situasjon.
Hvor mye strøm kan du spare med bergvarme?
En bergvarmepumpe kan redusere strømforbruket til oppvarming betydelig sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming. Hvor stor besparelsen blir, avhenger blant annet av boligens energibehov, varmepumpens årsvarmefaktor, temperaturen i varmeanlegget og hvor stor andel av varmebehovet varmepumpen dekker.
Energieffektiviteten oppgis ofte med SCOP (les mer under faktaboksen «Luft-til-vann versus luft-til-luft varmepumper») som beskriver forholdet mellom levert varmeenergi og brukt elektrisk energi gjennom en standardisert oppvarmingssesong.
Ved sammenligning av varmepumper bør SCOP-verdiene vurderes opp mot relevante driftsforhold og temperaturkrav.
Kan du få Enova-støtte til bergvarme?
Ja, Enova tilbyr støtte til installasjon av væske-til-vann-varmepumper, som blant annet omfatter bergvarme. Per oktober 2026 kan du få dekket 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, opptil 40 000 kroner, dersom vilkårene er oppfylt. Varmepumpen må blant annet kobles til et vannbårent varmeanlegg.
Du må søke og få godkjenning fra Enova før arbeidet starter. Les mer om Enova-støtte til væske-til-vann-varmepumpe.
Få hjelp til å velge riktig bergvarmepumpe
Valg av bergvarmepumpe krever en helhetlig vurdering av boligens varmebehov, eksisterende varmeanlegg og grunnforholdene på eiendommen.
Vi hjelper deg med å finne en egnet varmepumpeløsning og vurdere hvilke installasjonsarbeider som er nødvendige.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om bergvarme og mulighetene for din bolig.